Hva er hydrogen?

Hydrogen er et det vanligste grunnstoffet vi har i universet, og er et miljønøytralt drivstoff. Norge satser i dag på hydrogenteknologi, for å redusere utslipp av klimagasser i transportsektoren. Hydrogen har en viktig egenskap som gjør at stoffet kan brukes som drivstoff til transportmidler. Dette skjer ved at energien som er lagret i hydrogen frigjøres i en brenselcelle. En brenselcelle er en enhet som utnytter energien som er lagret i stoffet. I sammenheng med personbiler forbrennes altså hydrogenet og omdannes til energi som brukes til drivstoff.

Denne hydrogenteknologien har blitt mye brukt i den maritime sektoren. Metoden har allerede blitt testet på transportmidler som ferje og hurtigbåt. Sogn og Fjordane er et eksempel på et fylke som skal satse på dette. Blir dieseldrevne hurtigbåter byttet ut med hydrogenbåter, vil det samlede klimautslippet fra kollektivtrafikken mer enn halveres.

Hydrogen er en lukt- og fargefri gass som vil si at i seg selv er det ikke farlig. Det er ikke farligere enn andre drivstoff, men må behandles ut ifra egenskapene til stoffet. Når hydrogen blir brukt i personbiler blir det tatt hensyn til risikoen ved gassen. Sensorer som varsler tidlig om lekkasje blir installert, og hydrogentankene blir plassert slik at det er minst mulig risiko ved kollisjon. Tankene er forsterket med karbonfiber, og ventiler som slipper ut hydrogenet på en kontrollert måte er også konstruert.

Skal vi satse på hydrogenteknologien må hydrogenet framstilles da det ikke finnes naturlig i så store mengder på jorda. I og med at hydrogen må framstilles, kaller vi det for en energibærer.

Hydrogen som energibærer

I prosessen med å fremstille energibæreren vil noe av energien fra energikilden gå tapt. Dette vil si at energibæreren kan bære mindre energi enn den opprinnelige energikilden. Den “tapte” energien har ikke forsvunnet, men en liten andel av energien går over i lavere energiformer som for eksempel varme. Når vi sier at noe av energien går tapt vil det si at all energien ikke kan brukes til formålet med energibæreren. Fordelen med en energibærer er at vi kan benytte oss av energien som er lagret i den til bestemte oppgaver på bestemte steder.

Sol eller vind er ikke energibærere siden vi ikke kan lagre det som det er. Man kan utnytte vind og solenergi mens det blåser eller sola skinner. Hvis vi ikke vil bruke energien via direkte tilførsel fra kabler må man lagre energien i en energibærer. Denne energien kan man lagre i batterier eller hydrogen. Kabler, batterier og hydrogen vil medføre energitap. Dette vil si at vi kan utnytte mindre energi enn den energien som ble sendt inn i energibæreren.

Energien som er lagret i hydrogengass ligger i elektronene hydrogenatomene deler. For å tilføre elektronene kan man bruke elektrolyse. I en elektrolyse blir elektrisitet ledet gjennom vann via to elektroder, som fører til at vannmolekylene splittes i hydrogengass og oksygengass. Man kan også produsere hydrogen via damp-metan-reformering, eller man kan splitte metangass og vannmolekyler ved høy temperatur. Når strømmen til elektrolysen eller metangassen kommer fra fornybar energi vil det si at hydrogenet er fornybart.

Fordeler

Ulemper

Hydrogen er en miljøvennlig gass, og slipper ikke ut klimagasser som for eksempel CO2.

Effektiviteten på hydrogenbiler er bra, og de er 20% mer effektiv enn fossile biler.

Fylletiden på hydrogenbiler er kort. Skal du fylle en full tank, tar det 3 minutter.

Hydrogenbiler er billigere for forbrukere.

Hydrogenproduksjon er dyrt for produserenter og ressurskrevende. Brenselceller er dyrt, samtidig som egne hydrogenpumper trengs på hver bensinstasjon om hydrogenbiler skal utnyttes.

Hydrogen tar stor plass, derfor er det vanskelig å få plass til nok i en bil. Med mindre det er flytende

Farlig i kontakt med oksygen, og får hydrogen for høyt trykk på seg blir det høyeksplosivt.

Kan skape farlige situasjoner, da kjøretøyet ikke har motorlyd.